Vest Buss

Foto: Halvard Hatlen
Org.formAksjeselskapOrg.nummer983645275 BransjeBilindustri Etablert7. mai 1965 Opphørt 25. oktober 2016DatterselskapVest-Busscar (20012006)HovedkontorVisnes, StrynLandNorge Produkt(er)BusserStyrelederPer Dag Nedreberg Adm.dir.Karl Anders Galfvensjö Antall ansatte70 (2015) Omsetning167 mill. kr (2015) Resultat−36,3 mill. kr (2015) Nettstedwww.vest.no
[1]

Vest Buss Gruppen AS, tidligere Vest-Karosseri AS, var en norsk produsent og senere importør av busser med hovedkontor på Visnes i Stryn i Sogn og Fjordane. Mellom 1967 og 2011 produserte selskapet egne karosserier på chassiser av forskjellige merker, og var den eneste norske produsenten av store busskarosserier som hadde overlevd inn på 2000-tallet. Mellom 2011 og 2013 bygde det lokale selskapet Vidre busskarosserier i Vests gamle produksjonslokaler. Fra 2008 og fram til selskapet gikk konkurs i oktober 2016 var det importør av merket Iveco Bus (tidligere Irisbus), og har også hatt agenturet på forskjellige produkter for bussmarkedet.

Historie

Bussfabrikken ble etablert som Vest-Karosseri AS i 1965, mens den første bussen ble levert i mars 1967.[2] Den var eid av Nordfjord og Sunnmøre Billag, Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Stryn kommune og noen lokale investorer. Nordfjord og Sunnmøre Billag hadde selv bygd 43 busser i Stryn mellom 1946 og 1965, og Vest Karosseri videreførte denne produksjonen.[3]

Vest-Karosseri satset sterkt på eksport, særlig til Sverige, der den første bussen ble solgt i 1989.[2] I 1990 sto eksporten for 40 % av selskapets omsetning. Dette var medvirkende til at Vest-Karosseri overlevde mens de andre norske busskarosserifabrikkene ble nedlagt.[4]

I løpet av 90-tallet ble Vest gjort om til flere selskaper. Bussproduksjonen ble i 1997 skilt ut i et nytt Vest-Karosseri AS, mens det opprinnelige selskapet fortsatte som Vest Karosseri Eigedom AS. Vest tok over konkursboet etter Arna Busser i 1997 og opprettet selskapet Arna Buss-Service AS med serviceavdeling og ettermarked for tidligere Arna-kunder. I 1999 overtok Vest aksjemajoriteten i BusSupply AS (etabl. 1995) i Oslo, et selskap som solgte forskjellige produkter for bussmarkedet, sånn som skiltkasser og klimaanlegg. Arna Buss-Service ble like etter fusjonert inn i BusSupply, som da fikk avdelinger i Arna og Oslo. Service- og reservedelsavdelingene til Vest ble overført til BusSupply i 2000 og 2001, som da også fikk en avdeling i Stryn.[5] I 2000 begynte man også å montere minibusser hos BusSupply i Arna, først og fremst med montering av seter og gulv/interiør i råbygde kassevogner, men også mer avanserte operasjoner som forlengelse av karosseriet eller innmontering av bussdører og panoramavinduer.[6] Minibussproduksjonen i Arna ble lagt ned 1. juli 2006.[7] I 2001 ble det opprettet et nytt holdingselskap, Vest-Buss AS, som overtok driftsselskapene,[8] og samtidig endret BusSupply navn til Vest-BusSupply AS.

I februar 2001 inngikk Vest et samarbeid med brasilianske Busscar Õnibus og dannet fellesforetaket Vest-Busscar AS, der Vest eide 65 %. Hensikten med samarbeidet var å selge Busscars busser på det europeiske markedet, der kaorsseriene skulle sendes delvis ferdigbygde fra Brasil og monteres på europeiskbygde chassis hos Vest.[6][9] To minibusser ble sendt til Norge og presentert på nyttekjøretøymessa Transport 2001 på Sjølyst,[10] og senere samme år kom det også en større turbuss. Det var en tid aktuelt at monteringsjobben skulle gjøres i Arna,[11] men i starten av 2002 kjøpte Vest-Busscar i stedet den tidligere bussfabrikken til DAB i Silkeborg av Scania,[12] som etter det ble hetende Vest-Busscar Silkeborg A/S. Senere i 2002 ble eierskapet for både bussfabrikken og BusSupply overført til Vest-Busscar, som fra 1. mai 2002 ble omdøpt til henholdsvis Vest-Busscar Stryn AS og Vest-Busscar Service AS.[13] Europalanseringen for Vest-Busscar ble aldri noe av på grunn av finanskrisen i Sør-Amerika i 2002, men det ble bygget et fåtall busser av Vests modeller i fabrikken i Silkeborg før den ble slått konkurs i februar 2003.[14] Busscar fortsatte som en passiv eier i Vest-Busscar fram til 2006,[15] da de solgte seg ut. Vest-Busscar ble da fusjonert inn i holdingselskapet Vest-Buss, som endret navn til Vest Buss Gruppen AS, mens bussfabrikken og salgs- og ettermarkedsvirksomheten endret navn til hhv. Vest Buss AS og Vest Buss Service AS fra 1. oktober 2006.[16]

Våren 2008 inngikk Vest kontrakt med den italienske bussprodusenten Irisbus som hovedimportør for Norge og Sverige.[17] I den forbindelse ble det igjen endring i selskapsnavnene. Bussfabrikken i Stryn heter fra 1. juni 2008 Vest Buss Industri AS, mens salgs- og ettermarkedsselskapet heter Vest Buss Norge AS.[18] For det svenske markedet ble salgs- og ettermarkedsselskapet Vest Buss Sverige AB (lokalisert til Helsingborg) opprettet. Samme år opprettet Vest produktutviklingsselskapet Vest Innova AS i samarbeid med båtprodusenten Brødrene Aa i Hyen, som tok sikte på å utvikle lettere busser med karbonfiber i karosseriet.[19] Tegninger ble presentert i 2009, men konseptet nådde aldri markedet.[20]

På grunn av bussmarkedets stadig mer uforutsigbare natur, der det meste styres av store anbudskontrakter, og chassisprodusentene heller vil produsere bussene ferdig på sine egne fabrikker, vedtok Vest i 2010 å legge ned produksjonen av busskarosserier i Stryn i starten av 2011, og heller satse fullt og helt på import og salg av Irisbus.[21] Man hadde i årevis måttet skjære ned på arbeidsstokken, og nesten årlig vært nødt til å permittere folk deler av året. Lokale aktører klarte å stable på beina selskapet Vidre, som fortsatte bussproduksjonen i Stryn like etter at Vest la ned, og med lisensbygging av Vests nyeste modeller, men Vidre klarte ikke å tjene penger på det og måtte legge ned i 2013.

Den 24. oktober 2016 vedtok styret i Vest Buss Gruppen å slå selskapene Vest Buss Norge, Vest Buss Gruppen AS og Vest Buss Sverige AB konkurs.[22]

Modeller

Fra den første bussen i 1967 og fram til midten av 80-tallet brukte ikke Vest noen navn på modellene, men busser fra de forskjellige epokene kan deles opp i til sammen seks forskjellige typer, som i ettertid er blitt nummerert av bussentusiaster som type 1 til type 6. Fram til slutten av 70-tallet var det ikke noen særlig forskjell på vanlig rutebuss og turbuss, så blant annet var det eneste som skilte Vest sin type 3 som ordinær buss og som turbuss setetrekkene og frontruta.

Den første Vest-modellen med navn var Ambassadør som ble lansert i 1986, tett fulgt av Liner i 1987. V-serien ble lansert som en erstatning for Liner i 1998, mens Ambassadør fikk en ansiktsløftning i 1999.[2] Høsten 2001 innledet Vest samarbeid med den tidligere Saab-designeren Einar Hareide om å designe den neste generasjonen bussmodeller.[23] De nye modellene, Center og Contrast, ble presentert i september 2003 som erstatning for V-serien, mens produksjonen startet etter nyttår 2004.[24] I 2005 kom også modellen Horisont, som erstattet Amdassadør.

Kronologisk modelloversikt
  • Type 1 (1966–1968)
  • Type 2 (1968–1973)
  • Type 3 (1973–1977)
  • Type 4 (1977–1988)
  • Type 5 (1978–1986) – bybuss
  • Type 6 (1982–1987) – langrute- og turbuss
  • Ambassadør (1986–2005) – langrute-, ekspress- og turbuss
  • Liner (1987–1998) – by-, forstads-, lokal- og langrutebuss
  • V-serien (1998–2004)
    • V10LE/V25LE – laventré by- og forstadsbuss
    • V10/V25 – lokal- og langrutebuss
  • Arna Miniline (2000–2006) – minibuss
  • Center (2004–2011) – laventré by- og forstadsbuss
  • Contrast (2004–2011) – lokal- og langrutebuss
  • Horisont (2005–2011) – langrute-, ekspress- og turbuss

Galleri

  • Den aller første bussen Vest bygde i 1967, type 1 på Volvo B57 chassis. Foto: Øyvind Berg
    Den aller første bussen Vest bygde i 1967, type 1 på Volvo B57 chassis.
    Foto: Øyvind Berg
  • Vest type 2 bygget på Scania B80 chassis i 1969. Foto: Halvard Hatlen
    Vest type 2 bygget på Scania B80 chassis i 1969.
    Foto: Halvard Hatlen
  • Vest Ambassadør 340 bygget på Volvo B10M chassis i 1997. Foto: Øyvind Berg
    Vest Ambassadør 340 bygget på Volvo B10M chassis i 1997.
    Foto: Øyvind Berg
  • Vest V10LE bygget på Scania L94UB4X2LB300 chassis i 2001. Foto: Jan Oosterhuis
    Vest V10LE bygget på Scania L94UB4X2LB300 chassis i 2001.
    Foto: Jan Oosterhuis
  • Vest Center H bygget på Volvo B7RLE chassis i 2007. Foto: Александр Савин
    Vest Center H bygget på Volvo B7RLE chassis i 2007.
    Foto: Александр Савин
  • Vest Horisont bygget på Volvo B9R chassis i 2007. Foto: Øyvind Berg
    Vest Horisont bygget på Volvo B9R chassis i 2007.
    Foto: Øyvind Berg

Referanser

  1. ^ «Årsberetning 2015». Vest Buss Gruppen
  2. ^ a b c «Vest-Busscar Stryn AS - Historikk». Vest-Busscar. Arkivert fra originalen 23. april 2003. 
  3. ^ «Vest Karosseri A/S». Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 26. mars 2014. Besøkt 21. januar 2016. 
  4. ^ Gaute Losnegård: Norsk rutebilhistorie. Skald 2008. ISBN 978-82-7959-125-2 (s. 226)
  5. ^ «Vest-Busscar Service AS - Historikk». Vest-Busscar. Arkivert fra originalen 17. juli 2002. 
  6. ^ a b «Vestside – Medarbejderblad for Vest-Busscar, nr. 1» (PDF) (dansk). Vest-Busscar. mai 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2003. 
  7. ^ «Seier opp 13 i Arna». NRK Sogn og Fjordane. 30. mai 2006. Besøkt 29. september 2016. 
  8. ^ «Selskapsinformasjon». Vest-Buss. Arkivert fra originalen 11. april 2002. 
  9. ^ «Vestside – Medarbejderblad for Vest-Busscar, nr. 3» (PDF) (dansk). Vest-Busscar. desember 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2003. 
  10. ^ «Bussmessa "Transport 2001"». Vest-Busscar. 10. september 2001. Arkivert fra originalen 4. oktober 2001. 
  11. ^ «Vest i Stryn alene i Norge – men gode busser med brasilianerne». Bilbransjen. Norges Bilbransjeforbund (9). 2001. Arkivert fra originalen 4. september 2002. 
  12. ^ «Vest-Buss kjøper bussfabrikk i Silkeborg». NRK Sogn og Fjordane. 21. desember 2001. Besøkt 28. september 2016. 
  13. ^ «Navneskifte og omorganisering i Vest-gruppen». Vest-Busscar. 22. mai 2002. Arkivert fra originalen 6. september 2002. 
  14. ^ «Vestside – Medarbejderblad for Vest-Busscar, nr. 2» (PDF) (dansk). Vest-Busscar. august 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juli 2003. 
  15. ^ «Vest Buss utan brasser». Fjordingen. 3. juli 2006. Arkivert fra originalen 2. oktober 2016. Besøkt 28. september 2016. 
  16. ^ «Nye firmanavn i Vest-selskapene». Vest-Busscar. 13. september 2006. Arkivert fra originalen 18. august 2007. Besøkt 18. august 2007.  «Som følge av en omstrukturering av selskapene og tilbakekjøp av Busscar Õnibus sin aksjepost, gjennomføres det navne- og profilendringer i selskapene gjeldende fra den 1. oktober 2006.»
  17. ^ «Stor kontrakt for Vest Buss». NRK Sogn og Fjordane. 25. mars 2008. Besøkt 28. september 2016. 
  18. ^ Vest Buss: Nye selskapsnavn[død lenke] (7. juli 2008)
  19. ^ «Karbonfiber i buss». NRK Sogn og Fjordane. 30. mai 2008. Besøkt 28. september 2016. 
  20. ^ «Framtidas buss snart klar frå Vest Buss i Stryn!». Norge Rundt. NRK. 26. mars 2009. Besøkt 28. september 2016. 
  21. ^ «Slutt på bussproduksjonen i Stryn». Fjordingen. 22. oktober 2010. Arkivert fra originalen 2. oktober 2016. Besøkt 28. september 2016. 
  22. ^ Bengt Flaten (25. oktober 2016). «Vest Buss slår seg sjølv konkurs». Fjordingen. Besøkt 27. oktober 2016. 
  23. ^ «Design-avtale med Hareide Designmill». Vest-Busscar. 5. oktober 2001. Arkivert fra originalen 16. april 2002. 
  24. ^ «Se de nye bussene!». Vest-Busscar. 17. september 2003. Arkivert fra originalen 28. desember 2003. 

Litteratur

  • Fænn, Inge. 40 år med buss frå Vest. 

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Vest Buss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Norge Rundt-sending fra Stryn med besøk på fabrikken 27. mars 2009
Oppslagsverk/autoritetsdata
Brønnøysundregistrene