Tjenestemaske

I programvarearkitektur er en tjenestemaske (engelsk: service mesh) et dedikert infrastrukturlag for å legge til rette for tjeneste-til-tjeneste-kommunikasjon mellom tjenester eller mikrotjenester ved hjelp av en mellomtjener.[1] Det dedikerte kommunikasjonslaget kan gi en rekke fordeler, som for eksempel observerbarhet på kommunikasjon hvilket kan gi sikre tilkoblinger, eller automatiserte gjenforsøk og backoff ved mislykkede forespørsler.[2]

Oppbygning

En tjenestemaske består av mellomtjenere parret med hver av tjenestene i en applikasjon og et sett med oppgavehåndteringsprosesser. Mellomtjenerne ligger i det som kalles dataplanet, mens styringsprosessene ligger i det som kalles kontrollplanet. Dataplanet avskjærer samtaler mellom ulike tjenester og behandler dem, mens kontrollplanet er hjernen i nettverket som koordinerer oppførselen til mellomtjenerne og tilbyr programmeringsgrensesnitt (API-er) for at drifts- og vedlikeholdspersonell skal kunne manipulere og observere hele nettverket.[3]

Eksempler på produkter

Tjenestemaske-arkitekturen er implementert av programvareprodukter som Istio, Linkerd, Consul, AWS App Mesh, Kuma, Traefik Mesh og Open Service Mesh. Mange tjenestemasker bruker Envoy proxy på dataplanet. [4]

Se også

  • Tjenesteorientert arkitektur
  • Mikrotjenester
  • Mellomtjener
  • Kubernetes
  • Consul (programvare)
  • Linkerd
  • Open Service Mesh

Referanser

  1. ^ Anjali Khatri; Vikram Khatri. Mastering Service Mesh: Enhance, Secure, and Observe Cloud-native Applications with Istio, Linkerd, and Consul. Packt Publishing. s. 39. ISBN 9781789611946. 
  2. ^ Lee Calcote; Zack Butcher. Istio: Up and Running, Using a Service Mesh to Connect, Secure, Control, and Observe. O'Reilly Media. s. 3. ISBN 9781492043751. 
  3. ^ Rahul Sharma; Avinash Singh. Getting Started with Istio Service Mesh: Manage Microservices in Kubernetes. Apress. s. 103. ISBN 9781484254585. 
  4. ^ «servicemesh.es». Besøkt 2. september 2021.