Smiger

Smiger, også kalt adulasjon, er handlingen å gi overdrevne komplimenter, vanligvis med det formål å innynde seg med subjektet. Smiger brukes ofte for å få en romantisk relasjon til en annen person. Vanlige måter å smigre på er ved å gi ros eller komplimenter, si seg enig i andre sine meninger eller ved å tilby verdifull hjelp^[1][2]

Historisk har smiger blitt brukt som en høflig talemåte når man henvender seg til en konge eller dronning. I renessansen var det vanlig blant forfattere å smigre den regjerende monarken. Edmund Spenser smigret dronning Elizabeth I i The Faerie Queene, William Shakespeare smigret kong James I i Macbeth, Niccolò Machiavelli smigret Lorenzo II de' Medici i The Prince og Jean de La Fontaine smigret Louis XIV av Frankrike i sine fabler.

De fleste assosiasjoner til smiger er negative og vi finner beskrivelser av smiger i bibelske tekster.^[3]

Når noen benytter seg av smiger for å oppnå fordeler framfor en annen, er dette det motsatte av kjærlighet. En som hater, tyr kanskje til smiger, men hans bedrag vil til slutt slå tilbake på ham selv, som en stein som er rullet bort, men som så ruller tilbake mot ham. – Ordspråkene 26: 24–28.