Skjeggriske

Skjeggriske
Nomenklatur
Lactarius torminosus (Schaeff.) Gray, 1821
Populærnavn
Skjeggriske
Hører til
risker, skivesopper, sopper
Økologi
Habitat:		Kun under bjørk
Utbredelse:		Den nordlige halvkule

Skjeggriske (Lactarius torminosus) er en art i slekten Lactarius (risker). Soppen anses som spiselig, men på grunn av dens sterke smak må den tilberedes. Den mest vanlige tilberedingsmåten er avkoking. Selv etter tilbereding har skjeggrisken bitter smak, og mange unngår å sanke den.

Skjeggrisken har som ung innrullet hattekant, senere flat med traktformet midtparti. Hatten er lakserød eller rosa med sirkelformede soner. «Skjegg» på hattekanten. Skivene er hvite til lys rosa. Tettstilte og litt nedløpende på stilken. Stilken er sylindrisk, hvit- eller brunrosa ^[1].

• (en) Skjeggriske i Encyclopedia of Life
• (en) Skjeggriske i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Skjeggriske hos Artsdatabanken
• (sv) Skjeggriske hos Dyntaxa
• (en) Skjeggriske hos Index Fungorum
• (en) Skjeggriske hos MycoBank
• (en) Skjeggriske hos NCBI
• (en) Kategori:Lactarius torminosus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Lactarius torminosus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler skjeggriske som Lactarius torminosus med status «spiselig etter avkoking».

• v
• d
• r

Sopphensyn

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige.