Senere Qin
Senere Qín | |||
---|---|---|---|
後秦 Hòuqín | |||
| |||
Grunnlagt | 384 | ||
Opphørt | 417 | ||
Hovedstad | Chang'an | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Keiser, "Himmelsk konge" | ||
Offisielle språk | Samtidig kinesisk, qiangiske språk, andre | ||
Statskirke | Buddhisme, kinesisk religion og daoisme. | ||
Eksisterte | 384–417 |
Senere Qín (tradisjonell kinesisk: 後秦; forenklet kinesisk: 后秦; hanyu pinyin: Hòuqín) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den qiangiske Yáo-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Til tross for det felles navnet (秦) hadde Tidligere Qín ingenting å gjøre med Qin-dynastiet eller de samtidige statene Tidligere Qin og Vestlige Qin.
Rikets andre keiser Yao Xing støttet buddhismens spredning av munken Kumārajīva. Alle Tidligere Qíns herskere tok tittelen "keiser," men Yáo Xīng brukte også tittelen "Himmelsk konge" (天王; Tiānwáng) i en stor del av sin regjeringstid.
Hòuqín herskere
Tempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringsperiode | Æranavn |
---|---|---|---|---|
Tàizǔ (太祖) | Wǔzhāo (武昭) | 姚萇 Yáo Cháng | 384-393 | Báiquè (白雀) 384-386 Jiànchū (建初) 386-393 |
Gāozǔ (高祖) | Wénhuán (文桓) | 姚興 Yáo Xīng | 394-416 | Huángchū (皇初) 394-399 Hóngshǐ (弘始) 399-416 |
Intet | Hòuzhǔ (後主) | 姚泓 Yáo Hóng | 416-417 | Yǒnghé (永和) 416-417 |
Litteratur
- Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
- David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002
- v
- d
- r
Han-Zhao - Cheng-Han - Senere Zhao - Tidlige Liang - Tidlige Yan - Tidlige Qin - Senere Qin - Senere Yan - Vestlige Qin - Senere Liang - Sørlige Liang - Sørlige Yan - Vestlige Liang - Nordlige Liang - Xia - Nordlige Yan
Det østlige Jìn-dynastiet - Det nordlige Weidynastiet - Ran Wei - Vestlige Shu - Vestlige Yan - Duan - Yuwen - Chouchi - Wei - Dai - Huan-Chu
Autoritetsdata