Sakslund

Sakslund gods
LandNorges flagg Norge
Kart
Sakslund gods
60°43′48″N 11°07′30″Ø

Sakslund (tidligere også Saxlund) er en storgård og tidligere adelig setegård i Stange i Innlandet.

Historie og eierforhold

Gården var tidlig i middelalderen kjent som «Lund», og fikk navnet Sakslund etter Saxe, far til lagmann i Opplandene Ogmund Saxason, som bodde på gården i 1348.[1] Godset og de tilhørende gårdene var i flere generasjoner på 1600-tallet i den norske adelsslekten Bjelkes eie.
På 1700-tallet kom godset i eie til blant annet slekten Flor med kommandant på Christiansfjeld festning major Jens Olsen Flor[1] og senere den innvandrede adelsslekten Ziegler med jernverkseier Reinhold Ziegler[1] og hans sønn Johann Heinrich Ziegler[1]. I 1802 ble Sakslund kjøpt av stortingsmannen Michael Andersen Saxlund, som også tok sitt etternavn fra gården. Godset var i slekten Saxlunds eie frem til 1916.

Kjente personer knyttet til Sakslund

  • Kansler Jens Bjelke (1580–1659)
  • Kaptein og amtmann Otte Bjelke († 1711)
  • Oberstløytnant Hans Ottesen Bjelke (1590–1663)
  • Admiral Christian Bielke (1645–1694)
  • Major og kommandant på Christiansfjeld festning Jens Olsen Flor (1656–1710)
  • Jernverkseier og offiser Reinhold Ziegler (1677–1729)
  • Jernverkseier Johann Heinrich Ziegler (1714–1787)
  • Sorenskriver og kammerråd Jens Ziegler (1717–1787)
  • Kaptein Caspar Reinhold von Ziegler (1719–1799)
  • Sorenskriver og mineralog Theodor Georg Ziegler (1726–1807)
  • Ordfører og stortingsmann Michael Andersen Saxlund (1778–1853)
  • Sorenskriver og stortingsmann Even Saxlund (1811–1902)
  • Rittmester Jacob J. Brun (1865–1931)

Litteratur

  • Bratberg, Terje. (2009, 16. desember). Sakslund. I Store norske leksikon. Hentet 13. januar 2019 fra https://snl.no/Sakslund.
  • Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Historielaget i Stange 1951, s. 370–372.
  • Ziegler, Ulrik Hermann Gregorius: Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss 1958, s. 2–10.

Referanser

  1. ^ a b c d Veflingstad, M. (1951). Stange bygdebok. Stange: Historielaget. s. 370-372. 


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon