Rhinoncus

Rhinoncus
Rhinoncus pericarpius
Nomenklatur
Rhinoncus
Schönherr, 1825
Synonymi
Cryptorhynchus Latreille, 1810, ikke Illiger, 1807, Cryptorhis Billberg, 1820, Pachylorhynchus Dejean, 1821, Compylirhynchus Hummel, 1823, Amalorhinoncus Wagner, 1936
Populærnavn
småsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: ca. 100, 5 i Norge
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Rhinoncus er en slekt av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.

Utseende

Små (ofte 2 – 3 mm), sterkt hvelvede, ofte nærmest kulerunde biller. Kroppen, særlig undersiden, er høyt hvelvet. Grunnfargen er mørkebrun eller svart, men denne er ofte nesten helt dekket av lyse skjell, særlig på undersiden. De mangler påfallende, oppstående hår. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er lang, slank og krum. Normalt peker denne nedover eller bakover, og den kan foldes inn i en fure mellom framhoftene. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, fremst med en markert "krage", sidene er rundede. Det har ofte et par lave knøler på sidene og er sterkt punktert, men punkteringen er ofte mer eller mindre dekket av lyse skjell. Dekkvingene har markerte skuldre og tydelige punktrekker. Overflaten er gjerne ujevn med lave knøler eller grunne fordypninger. På sidene er dekkvingene bøyd ned slik at de dekker deler av dyrets sider. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen.

Levevis

Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene utvikler seg vanligvis i modnende frø i belger, frøkapsler eller lignende, eller i blomster. Mange lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae).

Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Liste over artene

  • Rhinoncus accipitrinus
  • Rhinoncus albicinctus Gyllenhal, 1837
  • Rhinoncus asperulatus Hustache, 1938
  • Rhinoncus asperulus O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus australis Oke, 1931
  • Rhinoncus autumnalis Korotyaev, 1980
  • Rhinoncus bosnicus Schultze, 1900
  • Rhinoncus bruchoides (Herbst, 1784) - i Norge
  • Rhinoncus brunneus Korotyaev, 2022
  • Rhinoncus buyssoni Hoffmann, 1955
  • Rhinoncus caesareus Colonnelli, 1979
  • Rhinoncus canaliculatus Stephens, 1837
  • Rhinoncus castaneus Hustache, 1916
  • Rhinoncus castor (Fabricius, 1792) - i Norge
  • Rhinoncus chinensis Schultze, 1901
  • Rhinoncus congenialis O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus conjectus
  • Rhinoncus crassus Stephens, 1831
  • Rhinoncus cribricollis Hustache, 1916
  • Rhinoncus denticollis
  • Rhinoncus deplanatus Hustache, 1938
  • Rhinoncus erythrocneme
  • Rhinoncus fasciolatus Korotyaev, 2022
  • Rhinoncus flavipes Stephens, 1829
  • Rhinoncus formosanus Korotyaev, 1997
  • Rhinoncus fruticulosus
  • Rhinoncus fukienensis Wagner, 1940
  • Rhinoncus fuliginosus
  • Rhinoncus gentneri O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus gracilipes O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus gramineus
  • Rhinoncus granulipennis
  • Rhinoncus gressitti Korotyaev, 1997
  • Rhinoncus grypus
  • Rhinoncus guttalis
  • Rhinoncus henningsi Wagner, 1936
  • Rhinoncus hovanus Hustache, 1920
  • Rhinoncus inconspectus (Herbst, 1795) - i Norge
  • Rhinoncus interstitialis
  • Rhinoncus jakovlevi Faust, 1893
  • Rhinoncus kabakovi
  • Rhinoncus kivuensis Hustache, 1939
  • Rhinoncus koreanus Korotyaev, 1997
  • Rhinoncus lanei O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus leucostigma (Marsham, 1802)
  • Rhinoncus longulus
  • Rhinoncus luteola Hustache, 1920
  • Rhinoncus luzonicus Hustache, 1925
  • Rhinoncus lysholmi
  • Rhinoncus margaritae Korotyaev, 1997
  • Rhinoncus minutus Korotyaev, 1980
  • Rhinoncus mongolicus
  • Rhinoncus montanus Hoffmann, 1960
  • Rhinoncus nigriventris Pascoe, 1873
  • Rhinoncus nigrotibialis Wagner, 1939
  • Rhinoncus notula
  • Rhinoncus oblongus Hustache, 1922
  • Rhinoncus obscurefasciatus O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus occidentalis
  • Rhinoncus paganus Gyllenhal, 1837
  • Rhinoncus parvulus
  • Rhinoncus pericarpius (Linnaeus, 1758) - i Norge, trolig valigste art
  • Rhinoncus perpendicularis (Reich, 1797) - i Norge
  • Rhinoncus picipennis Hustache, 1920
  • Rhinoncus planipennis Colonnelli, 1979
  • Rhinoncus pusillus O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus pyrrhopus
  • Rhinoncus quadricornis Stephens, 1831
  • Rhinoncus quadrinodosus
  • Rhinoncus quadrituberculatus Stephens, 1831
  • Rhinoncus rubricus
  • Rhinoncus rufescens Stephens, 1831
  • Rhinoncus rufipes Stephens, 1831
  • Rhinoncus rufofemoratus Schultze, 1901
  • Rhinoncus sanguinipes
  • Rhinoncus scabratus
  • Rhinoncus scoliasus O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus seniculus
  • Rhinoncus sibiricus Faust, 1893
  • Rhinoncus smreczynskii Wagner, 1937
  • Rhinoncus sparsesetosus
  • Rhinoncus spartii Stephens, 1831
  • Rhinoncus spurius
  • Rhinoncus squamipennis O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus squamosus O'Brien & Wibmer, 1982
  • Rhinoncus stigma
  • Rhinoncus subfasciatus
  • Rhinoncus sulcicollis Boheman, 1845
  • Rhinoncus sulcipennis Schultze, 1898
  • Rhinoncus suturalis
  • Rhinoncus tibialis Hoffmann, 1955
  • Rhinoncua triangularis (Say, 1832)
  • Rhinoncus uchidai Kôno, 1935
  • Rhinoncus ventralis O'Brien & Wibmer, 1982

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata