Norsk morfologi
Norsk morfologi er læren om bøyninger og avledninger i det norske språk.
Bøyning
Norsk er et språk med relativt lite bøyninger.
Substantiver
Norske substantiver bøyes i bestemthet og numerus.
Som i de fleste andre indoeuropeiske språkene er substantivene i norsk delt inn i bøyningsklasser.
Adjektiver
Norske adjektiver bøyes i grad (fin – finere – finest) og genus. Med unntak av liten (lita, lite) er opposisjonen mellom maskulinum og femininum nøytralisert, og bare nøytrumsformen er avvikende. Dette gjelder bare for adjektiver i positiv ubestemt entall. Gradbøyde adjektiver, og adjektiver i flertall og/eller bestemt form (finere, finest, fineste, fine) har ikke genusbøyning.
Adjektivene bøyes i bestemthet og numerus, som substantiver. De skiller seg likevel fra hverandre ved at de ved substantivene er inherente kategorier, der adjektivene retter seg etter substantivet. Eksponentene for de ulike trekkene i hver kategori er også helt ulike de eksponentene vi finner innenfor substantivbøyningen. Flertal uttrykkes med -e for adjektivene, men med bl.a. -er for substantivene (gule biler).
Verb
Regelmessige norske verb har sju bøyningsformer, med verbet leve som eksempel er det formene i tabellen nedenfor:
Finitte former | Infinitte former | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Indikativ | Optativ | Imperativ | Substantivisk | Adjektiviske (partisipper) | ||
Presens | Preteritum | Infinitiv | Imperfektiv | Perfektiv | ||
lever | levde | leve | lev | leve | levende | levd |
De infinitte formene opptrer på samme måten som substantiver og verb i setninger:
- Livet/Å sykle er lett. (substantiv/infinitiv)
- Det var en tung/rullende/knust stein (adjektiv/partisipp)
I skolegrammatikken blir det imperfektive partisippet kalt «presens partisipp», men setninger som Han kom syklende viser at det som er karakteristisk for dette partisippet snarere er at det beskriver en uavsluttet enn en samtidig handling.
Presens- og preteritumsformene kan kombineres med de infinitte verbformene infinitiv og/eller partisipp for å lage sammensatte verbaler. Noen eksempler går frem av tabellen nedenfor.
Betydning | Indikativformer | (Infinitiv) | (Partisipp) |
---|---|---|---|
Nåtid | går | ||
Fortid | gikk | ||
Fremtid | skal | gå | |
Førframtid | skulle | gå | |
Avsluttet fremtid | har | gått | |
Avsluttet førfremtid | skulle | ha | gått |
Verb kan deles inn i ulike bøyningstyper, i svake og sterke, etter hvorvidt de danner preteritum med suffiks eller ikke. Svake verb danner preteritum med suffiksene -et/-a eller -te/-(d)de, fordelingen dem imellom er avhengig av fonologiske egenskaper ved stammen. Enstavelsesstammer (å nå) har suffikset -dde, stammer med trykk på siste stavelse og tonelag 1 (å reparere) har suffikset -te, det samme har stammer med visse fonologiske strukturer. Alle andre verb danner preteritum med -et/-a. For noen verb er det valgfritt mellom -et/-a og -te.
Eldre versjoner av skolegrammatikken satte opp et annet system. Sammenligner vi de to systemene, får vi dette bildet:
Navn | Eksempel | Før nå | Fremover | Bakover | Eldre termer |
---|---|---|---|---|---|
Presens | reiser | – | – | – | |
Preteritum | reiste | + | – | – | |
Presens perfektum | har reist | – | – | + | Perfektum |
Preteritum perfektum | hadde reist | + | – | + | Pluskvamperfektum |
Presens futurum | skal reise | – | + | – | 1. Futurum |
Preteritum futurum | reiser | + | + | – | 1. Kondisjonalis |
Presens futurum perfektum | skal ha reist | – | + | + | 2. Futurum |
Preteritum futurum perfektum | skulle ha reist' | + | + | + | 2. Kondisjonalis |
Språkrådet anbefaler bruk av de nye termene i kolonnen til venstre i stedet for de tradisjonelle i skolesammenheng, jf. Språkrådets forslag til grammatiske termer.
Norske verb kan også deles inn i hovedverb og hjelpeverb. Hjelpeverbene er en lukket klasse av verb som brukes delvis til å lage sammensatte tidsformer som i tabellen ovenfor (skulle og ha er hjelpeverbene der), og delvis til å markere talerens innstilling til innholdet i setningen (Vi må gå nå). Syntaktisk skiller hjelpeverbene seg fra andre verb ved at de tar infinitiver som komplement uten infinitivsmerke, jf. Vi prøver å gå nå, der prøver, til forskjell fra må, ikke er et hjelpeverb.
Lukkede ordklasser i norsk
Artiklene adverb, determinativ, interjeksjon, konjunksjon, preposisjon, pronomen, subjunksjon inneholder alle drøftinger av disse ordklassene i norsk.