Norges Grunnlov § 50
Paragraf 50 i Norges Grunnlov fastsetter aldersgrensen for å kunne stemme i stortingsvalg, som i dag er 18 år, og norske borgeres rett til å stemme når de er bosatt utenfor Norge på valgdagen.
I sin opprinnelige form fastsatte § 50 ikke bare en aldersgrense - den gang på 25 år - men den begrenset også stemmeretten til kun å gjelde menn som hadde bodd i riket i minst 5 år og som enten var embedsmenn, byborgere eller de som eide eller leide matrikulerte gårder . Paragrafens ordlyd var:
Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten
a. ere, eller have været Embedsmænd,
b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matrikuleret Jord,
c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie
Stemmeretten ble senere utvidet, først i 1898 hvor alle menn over 25 år fikk stemmerett, og deretter i 1907 hvor en del kvinner også fikk stemmerett (se innføring av kvinnelig stemmerett i Norge), før kvinner også fikk alminnelig stemmerett i 1913.
Aldersgrensen ble senket fra 25 år til 23 år i 1920, deretter ytterligere senket til 21 år i 1946, til 20 år i 1967, før grensen i 1978 ble senket til 18 år.
Regler om stemmerett for norske borgere i utlandet kom først inn i bestemmelsen i 1928, og gjaldt da kun norske tjenestemenn ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet. Fra 1972 ble reglene gjort mer generelle.
I 1980 kom det også inn en egen bestemmelse i § 50 om at det ved lov kunne settes egne regler for «ellers stemmeberettigede Personer som paa Valgdagen aabenbart lide av alvorlig sjælelig Svekkelse eller nedsat Bevidsthet». Bestemmelsen ble fjernet i 2022.
Etter 2022 lyder paragrafen i sin helhet:
Stemmerett ved stortingsvalg har norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valgtinget holdes.
I hvilken utstrekning norske borgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller vilkårene foran, har stemmerett, fastsettes ved lov
- v
- d
- r
- § 1
- § 2
- § 3
- § 4
- § 5
- § 6
- § 7
- § 8
- § 9
- § 10
- § 11
- § 12
- § 13
- § 14
- § 15
- § 16
- § 17
- § 18
- § 19
- § 20
- § 21
- § 22
- § 23
- § 24
- § 25
- § 26
- § 27
- § 28
- § 29
- § 30
- § 31
- § 32
- § 33
- § 34
- § 35
- § 36
- § 37
- § 38
- § 39
- § 40
- § 41
- § 42
- § 43
- § 44
- § 45
- § 46
- § 47
- § 48
- § 49
- § 50
- § 51
- § 52
- § 53
- § 54
- § 55
- § 56
- § 57
- § 58
- § 59
- § 60
- § 61
- § 62
- § 63
- § 64
- § 65
- § 66
- § 67
- § 68
- § 69
- § 70
- § 71
- § 72
- § 73
- § 74
- § 75
- § 76
- § 77
- § 78
- § 79
- § 80
- § 81
- § 82
- § 83
- § 84
- § 85
- § 86
- § 87
- § 88
- § 89
- § 90
- § 91
- § 92
- § 93
- § 94
- § 95
- § 96
- § 97
- § 98
- § 99
- § 100
- § 101
- § 102
- § 103
- § 104
- § 105
- § 106
- § 107
- § 108
- § 109
- § 110
- § 111
- § 112
- § 113
- § 114
- § 115
- § 116
- § 117
- § 118
- § 119
- § 120
- § 121
- Riksforsamlingen
- Christian Frederik
- Eidsvollsbygningen
- 17. mai (grunnlovsdag)