Nikolai Schei

Nikolai Schei
Født		9. mai 1901[1] Førde Førde
Død		25. mai 1985[1] (84 år) Førde
Beskjeftigelse		Offentlig tjenesteperson
Embete		Fylkesmann i Sogn og Fjordane (1945–1971)
Søsken		Andreas Olai Schei
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		St. Olavs Orden Dannebrogordenen Nordstjerneordenen Ridder Den islandske falkeorden

Nikolai Andreas Schei (1901–1985) var en norsk jurist og embetsmann.

Schei ble født i Førde som sønn av Per Schei (1872–1960) og Johanne Schei (1874–1963). Han var bror av Andreas Schei^[2] og dermed onkel til høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

Han tok examen artium i 1925 og oppnådde cand.jur.-graden i 1928. I tillegg arbeidet han deltid som assistent i Justis- og Politidepartementet. I 1929 forlot han departementet og var kortvarig dommerfullmektig i Sunnfjord før han arbeidet for fylkene Møre og Romsdal fra 1929 til 1931 og Oslo-Akershus fra 1931 til 1934. I april 1933 giftet han seg med Othilia Helberg Christensen (1901–1991), datter av Ingolf Elster Christensen. I 1934 ble han utnevnt som inspektør ved en nasjonal voldgiftsinstitusjon, som ble ledet av Carl Platou. I 1939 ble Schei ansatt i det nyopprettede Forsyningsdepartementet, hvor han fikk ansvaret for Direktoratet for Forsyning og Rasjonering.^[2]

I 1940, da Tyskland invaderte Norge som en del av andre verdenskrig og den norske kongefamilien og regjeringen flyktet fra landet, ble Schei spesielt bedt om å bli i Norge, hvor han fortsatte som direktør for forsyning og rasjonering til 1945. Som embetsmann var Schei en av mange som arbeidet gjennom hele krigen uten å bli favorisert av de nye nazimyndighetene. I tillegg var Schei engasjert i den norske motstandsbevegelsen som en hemmelig medlem av Hjemmefrontens Ledelse. Han ble kortvarig fengslet i Akershus festning i 1944^[2] og overlevde også et attentat.^[3] Carl Platou fortsatte også i sin stilling, men ble til slutt fengslet for sitt hemmelige motstandsarbeid.^[4] Hans svigerfar, Ingolf Elster Christensen, ble leder av Administrasjonsrådet, som ble avviklet i september 1940.^[5]

I 1945, ved krigens slutt i Norge, ble Schei midlertidig forsynings- og gjenoppbyggingsminister (såkalt "sjeffunksjonær" i departementet), i påvente av at Nygaardsvold-regjeringen skulle komme tilbake.^[6] Etter at normale tilstander ble gjenopprettet i Norge, ble Schei utnevnt til fylkesmann i Sogn og Fjordane, en stilling han hadde frem til sin pensjonering i 1971.^[2]

Schei ble også nasjonalt kjent som leder av det såkalte Schei-utvalget. Utvalgets anbefalinger hadde stor innflytelse og førte til en rekke sammenslåinger, som kraftig reduserte antallet kommuner i Norge. Han var også styremedlem i Direktoratet for fiendtlig eiendom, industriselskapet Årdal Verk og Nansenskolen, blant andre.^[2]

Han ble utnevnt til Kommandør med stjerne av den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Kommandør av første klasse av den danske Dannebrogordenen, Kommandør av den svenske Nordstjerneorden, og Ridder, Storkors med stjerne (Kommandør med stjerne) av den islandske Falconordenen.^[7] Han døde i mai 1985 i Førde.^[2]