Nicolay Johan Krog
Nicolay Johan Krog | |||
---|---|---|---|
Født | 6. juli 1787[1] Drangedal kommune | ||
Død | 15. okt. 1856[1] (69 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Den militære høyskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Serafimerordenen Karl XIIIs orden Sverdordenen | ||
Nicolay Johan Krog på Commons |
Nicolai Johan Lohmann Krog (født 6. juni 1787 i Drangedal, død 15. oktober 1856 i Christiania) var en norsk offiser, embetsmann, forsvarsminister, og førstestatsråd 1836–1855.
Krog var prestesønn, og ble kadett ved Krigsskolen i 1801. Han tjenestegjorde i Akershus nasjonale infanteriregiment fra 1805 til 1809, med ett års permisjon 1807–1808, da han arbeidet i Islands kystoppmåling. Fra 1809 underviste han ved Krigsskolen, fra 1817 var han skolens sjef. Han var adjutant hos kong Karl II i 1815.
Fra 1821 var han konstituert som statsråd og fra 1822 var han sjef for Armédepartementet. Han var i perioder også sjef for Marinedepartementet og Revisjonsdepartementet. Krog var førstestatsråd i nitten år, fra 1836–1855. Det meste av denne tiden var han underordnet en stattholder. Bare i perioden 1840–1841 var han alene rikets fremste mann.
Utmerkelser
Krog var ridder av den svenske Serafimerordenen og Karl XIIIs orden og innehadde storkorset av den svenske Sverdordenen.
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 992[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 233–242, København 1965–1969
- Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748–1998, Stockholm 1998, side 262–263, med fargefoto av hans ridderplate med våpenskjold som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm.
Eksterne lenker
- (en) Nicolai Krog – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) regjeringen.no:biografi
Forgjenger | Forsvarsminister 1822–1837 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- Frederik Gottschalk von Haxthausen (1814)
- Marcus Gjøe Rosenkrantz (1814)
- Hans Henrik von Essen (1814–1816)
- Karl Johan (1816)
- Carl Mörner (1816–1818)
- Johan August Sandels (1818–1824)
- kronprins Oscar (1824)
- Sandels (1824–1827)
- Baltzar von Platen (1827–1829)
- Jonas Collett (1829–1833)
- kronprins Oscar (1833)
- Collett (1833–1836)
- Herman Wedel-Jarlsberg (1836–1840)
- Nicolay Johan Krog (1840–1841)
- Severin Løvenskiold (1841–1856)
- Jørgen Herman Vogt (1856–1857)
- kronprins Karl (1857)
- Vogt (1857–1858)
- Hans Christian Petersen (1858–1861)
- Frederik Stang (1861–1873)