Matintoleranse

Matintoleranse (Ikke-IgE mediert allergi) er et begrep for ømfintlighet overfor matvarer som i motsetning til allergi ikke fremkaller en målbar immunreaksjon.

Mange av pasientene med matintoleranse får diagnosen irritabel tarm (IBS).[1] Dette er en utelukkelsesdiagnose som stilles når sykdommer som cøliaki, Crohns og tarmkreft er utelukket gjennom kliniske undersøkelser.

Matintoleranse er et relativt uutforsket vitenskapelig område, og forskningen foregår mye på hypotesestadiet. Blant de få tiltakene som har vist seg å gi signifikant effekt er omlegging av kostholdet til såkalt lav FODMAP.

Det er mange alternative behandlere som tilbyr uvitenskapelige tester for matintoleranse, noe som kan være problematisk ettersom pasienter som tror de må kutte ut mange matvarer får et mindre variert kosthold og kan utvikle mangelsykdommer.[2]

Se også

  • Antistoff (immunglobulin)
  • IgE-basert matintoleranse (matallergi)
  • Kostholdsendring
  • Laktoseintoleranse

Referanser

  1. ^ Spilde, Ingrid (28. mai 2012). «Mange plager kobles til matintoleranse». forskning.no. Besøkt 18. februar 2022. 
  2. ^ «Kjendislege: – Synd at folk bruker en formue på fullstendig verdiløse tester». VG. 1. juli 2015. Besøkt 18. februar 2022. «– Hårene reiser seg når jeg tenker på hvilke konsekvenser dette kan ha, spesielt for barn, sier lege Jørgen Skavlan. | VG setter i disse dager søkelyset på matintoleranse og tester flere titusener av nordmenn tar for å finne ut hvilke matvarer de tåler og ikke. VGs journalist har blitt erklært frisk av flere leger, men etter at hun tok en matintoleranse-test hos private klinikker på Østlandet, ble konklusjonen en annen.» 

Eksterne lenker

  • Forskjellen på matallergi og matintoleranse hos helsenorge.no
  • Matallergi og matintoleranse hos helsenorge.no
  • Fakta om matallergi og intoleranse hos Norges Astma- og Allergiforbund
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · NKC · BBC Things