Lorenz Diefenbach

Lorenz Diefenbach
Født		29. juli 1806[1][2] Butzbach
Død		28. mars 1883[1][2] (76 år) Darmstadt
Beskjeftigelse		Lingvist, bibliotekar, skribent
Embete		Medlem av Frankfurtparlamentet
Nasjonalitet		Storhertugdømmet Hessen
Medlem av		Det rumenske akademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Lorenz Diefenbach på Commons

Georg Anton Lorenz Diefenbach (født 19. juli 1806 i Ostheim i Wetterau i landgrevskapet Hessen-Darmstadt; død 28. mars 1883 i Darmstadt) var bibliotekar, prest, germanist, leksikograf og tysknasjonal forfatter.

Diefenbach var medlem av Akademie der Wissenschaften i Berlin og venn av Jacob Grimm.^{[trenger referanse]}

Han huskes mest fordi det var han som ikke lanserte, men gjorde kjent, uttrykket Arbeit macht frei, som senere skulle gripes fatt i av nasjonalsosialistene. Diefenbachs bruk av uttrykket kan imidlertid ikke sies å ha vært vesentlig beslektet med nazistenes noen generasjoner senere.

«Arbeit macht frei» var navnet på en fortelling han skrev og som i Tyskland ble offentliggjort i 1873 i Bremen. Året før hadde den stått i en avis i Wien. Fortellingen handler om en frue fra adelen, Elodie von Bentem, som erfarer at arbeidet utgjør en mulighet for henne til å overvinne de innskrenkelser hun opplever på grunn av sin standstilhørighet og sitt kjønn. Etter en rekke ofte klisjéaktige eventyr seiler hun atter inn i ekteskapets rolige havn.^{[trenger referanse]}

Diefenbach var en tid katolsk sogneprest, men gikk over til den tysk-katolske kirke, en utbryterkirke som oppstod den gang.

Diefenbach skrev også dikt og tallrike vitenskapelige verker, blant dem forskningsarbeider om de tyske dialekter. Hans leksikografiske arbeider, særlig hans to latinsk-tyske glossarier, har beholdt sin store verdi for forskningsfeltet.^{[trenger referanse]} Mange elementer fra hans Glossarium Latino-Germanicum ble inntatt i Glossarium ad scriptores mediae et infimae latinitatis.

Diefenbach ble i 1848 utropt til æresborger av byen Offenbach am Main.

• Über die jetzigen romanischen Schriftsprachen. J. Ricker, Leipzig 1831 (online).
• Glossarium Latino-Germanicum mediae et infimae aetatis. Baer, Frankfurt am Main 1857 (online). Nachdruck: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1997.
• Novum glossarium latino-germanicum mediae et infimae aetatis. Beiträge zur wissenschaftlichen Kunde der neulateinischen und der germanischen Sprachen. Sauerländer, Frankfurt am Main 1867 (online). Nachdruck: Scientia, Aalen 1997.
• Vergleichendes Wörterbuch der gothischen Sprache: Lexicon comparativum linguarum indogermanicarum (= Vergleichendes Wörterbuch der germanischen Sprachen: und ihrer sämtlichen Stammverwandten mit besonderer Berücksichtigung der romanischen, lithauisch-slavischen und keltischen Sprachen und mit Zuziehung der finnischen Familie. Bd. 1/2). 2 Bände. Baer, Frankfurt am Main 1851 (Bd. 1, Bd. 2).
• (mit Ernst Wülcker) Hoch- und nieder-deutsches Wörterbuch der mittleren und neueren Zeit. Schwabe, Basel 1885 (archive.org: [1], [2]). Nachdruck: Olms, Hildesheim 1965 (DRW Online).

• (de) Hermann Wunderlich: «Diefenbach, Lorenz». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 47, Duncker & Humblot, Leipzig 1903, s. 677–679.
• (de) Ernst Schwarz: «Diefenbach, Lorenz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 640 f. (digitalisering).
• Jürgen Storost: "Lorenz Diefenbach. Sein Beitrag zur Entwicklung der romanischen Sprachwissenschaft". In: Jürgen Storost, "In memoriam Vladimiro Macchi. Aspekte der Wissenschaftsgeschichte. Ausgewählte Sujets", Romanistischer Verlag Bonn 2008, Seiten 169-193.

• (de) Verk av og om Lorenz Diefenbach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (de) Verk av og om Lorenz Diefenbach i Deutsche Digitale Bibliothek
• Glossarium latino-germanicum mediae et infimae aetatis, Frankfurt 1857: Digitalisat (PDF) im Projekt Medieval and Modern Thought der Stanford University