Kinne

Kinne eller kjerne, også kalt smørkinne, er et redskap eller en maskin som brukes til å lage smør. Fløte piskes eller ristes slik at fettet - smøret - skilles ut. Å kinne, eller å kjerne, viser til bruk av redskapet, altså prosessen ved å lage smør.

Typer

Det er flere ulike typer kinner som var tilpasset produksjon hjemme på gården, på setra, eller på et meieri. Kinnene bearbeidet fløten etter ulike prinsipper og hadde ulike størrelser, var laget av ulike typer materialer og ble drevet med håndkraft eller maskiner.

Stavkinna er enklest og eldst. Redskapet var et høyt kar av tre, avsmalnende mot toppen. Det var lagget, og har ofte lokk for å hindre spruting. Til kinna hører en kinnestav, som oftest har den et trekors i enden. Med kinnestaven piskes fløte eller rømme i kinna, og smøret skiller seg ut. Dette redskapet er kjent over store deler av Europa.^[1]

I tillegg er det vindekinner eller sveivekinner og voggekinner.

Smørkinning på Haukeliseter i Vinje på 1880- eller 1890-tallet. Budeia bruker sveivkinne, gutten vanlig stavkinne. Bildet er arrangert for fotografen.
Foto: Axel Lindahl
Gamle redskap og maskiner for melkestell, blant annet for kinning av smør, utstilt i landbruksmuseet i Szreniawa 13 km sørvest for Poznań i Polen.
Den engelske kunstneren Ralph Hedleys «Smørkinna» (The Butter Churn) fra 1897 viser ei tønneformet sveivekinne i bruk
Smørkinning i Midtøsten tidlig på 1900-tallet, trolig i Egypt, med melk i geiteskinnsposer som er hengt opp på stativ og vogges fram og tilbake
Foto: Leeder, S.H· Modern Sons of the Pharaohs utgitt i London 1918
Liten svensk smørkinne med håndsveiv som på en hjulvisp
Foto: Hallwylska museet, Stockholm