Joen Frederik Kjølbro
| Joen Frederik Kjølbro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. feb. 1887[1] Klaksvík | ||
| Død | 6. feb. 1967[1] (79 år) Klaksvík | ||
| Beskjeftigelse | Skipsreder, handelsmann, politiker, gründer | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Ewald Kjølbro | ||
| Parti | Fólkaflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetskors (1947) Ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen (1959) | ||
Joen Frederik Kjølbro på Commons | |||
Joen (Jógvan) Frederik Kjølbro (1887–1967) var en færøysk kjøpmann, fiskebåtreder og politiker. Han etablerte rederi- og handelsvirksomheten J.F. Kjølbro, som byen Klaksvík vokste opp rundt, og var i sin tid Færøyenes største arbeidsgiver. Kjølbro regnes som Færøyenes fremste forretningsmann på 1900-tallet.
Liv og virke
Han vokste opp på handelsstedet og fiskerihavnen Klaksvík som sønn av kystfisker og klokker Ole Joensen og hustru Elsa Maria Heinesen. Han ble døpt Joen Frederik Joensen og tok navnet Kjølbro i 1914.[2]
Han ble i 15-årsalderen ansatt som handelsbetjent hos Jørgen Bech & Sønner i Klaksvík. Han gikk ett år på handelsskole i København og ble så, 22 år gammel, filialbestyrer i samme firma.[2]
I 1915 etablerte han sitt eget firma med import av blant annet skipsproviant, eksport av klippfisk, saltfisk, tran og ull samt rederi med trålere og små linjefartøy.[3] Senere ble virksomheten utvidet med oppgradert skipsflåte, skipsverft i Skáli, hermetikkfabrikk, guanofabrikk og trelasthandel.[2] På det meste var 950 personer tilknyttet virksomheten.[4] I 1946 tok han opp sønnen Ewald Kjølbro som kompanjong. Etter den eldre Kjølbros død gikk firmaet konkurs i løpet av få år, men ble gjenreist under samme navn som et av Færøyenes største selskaper.[5][6]
Kjølbro hadde også andre sentrale roller i fiskeindustri og kredittvesen: ordfører i representantskapet i Føroya Fiskaexport 1937–1942, styreformann i Sjóvinnubankin 1951–1956 og styremedlem i Norðoya Sparikassi i 48 år.[2][7]
Han var medlem av sognestyret (kommunestyret) og skolestyret i Klaksvík 1922–1930 og sognestyreformann i 1925. Han ble innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar ved valgene i 1943 og 1945, men søkte ikke gjenvalg i 1946. Han representerte det separatistiske Fólkaflokkurin.[2]
Kjølbro var tilhenger av den vekkelseskristne Brøðrasamkoman fra 1920.[8]
Æresbevisninger
Kjølbro var ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen fra 1959.[2] I 1947 ble han tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende [sic] fortjenester av Norges sak under krigen».[9]
Referanser
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som J.F. Kjølbro, Dansk Biografisk Leksikon-ID J.F._Kjølbro[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Davidsen, John. «J.F. Kjølbro». Dansk Biografisk Leksikon. Besøkt 29. juli 2013.
- ^ Patursson, Sverre (1918). Fra Færøernes næringsveie i tekst og billeder. Med historisk oversigt (dansk). Kristiania: Hanche. s. 44.
- ^ Keldu, Jógvan við (februar 2002). «J.F.K. eigur 12% av føroyska útflutninginum». Norðlýsið.
- ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 188–191. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ «Kendir føroyingar: Kjølbro» (TV-program) (færøysk). Produsert av Ivan Hentze Niclasen. Kringvarp Føroya. 12. oktober 2017. Besøkt 10. mars 2018.
- ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 309. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ Jóansson, Tórður (2012). Brethren in the Faeroes: An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community (PDF) (PhD-avhandling) (engelsk). University of Glasgow.
- ^ «Offisielt fra statsråd». VG: 2. 9. august 1947.
