Gløshaug kirke
![Kart](https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,12,64.5348,12.4018,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Gl%C3%B8shaug_kirke&revid=23544249&groups=_64268cc4e1570accca238982ae1069a733e33277)
Gløshaug kirke
64°32′05″N 12°24′06″Ø
Gløshaug kirke ligger på Gartland i Grong kommune i Trøndelag. Kirken inngår i Namdal prosti og ble bygget som en langkirke i 1689.
Historie
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Gl%C3%B8shaug_kirke_%28church_1689%29_Gartland_Grong_kommune_Tr%C3%B8ndelag_Norway_2020-09-11_Information_Pilegrimsleia_Nordleden_161_moh._03337.jpg/250px-Gl%C3%B8shaug_kirke_%28church_1689%29_Gartland_Grong_kommune_Tr%C3%B8ndelag_Norway_2020-09-11_Information_Pilegrimsleia_Nordleden_161_moh._03337.jpg)
På Gløshaugen der kirken ligger, har det før vært en stavkirke, sannsynlig bygget omkring 1300. 21. februar 1689 sendte Prost Peder Resen søknad om å få rive den "gamle brøstfeldige" stavkirke, samt å få bygge en ny kirke. Tillatelse ble gitt, og samme år startet arbeidet med ny kirke. Regnskapet for det nye kirkebygget viser at kostnadene kom på 36 1/2 Riksdaler og 6 skilling.
Da den nye Harran kirke ble tatt i bruk i 1874, ble det overveiet å rive Gløshaugkirken for å gjøre penger på materialene.
Til alt hell kjøpte den engelske sportsfiskeren Mr. Thomas Merthyr Guest kirken. Guest hadde forpaktet laksevald på Gartland og Rosset i 30 år og på samme tid kjøpt 2 gårder på Gartland, deriblant gården som kirken står på. Etter hans død fortsatte lady Theodora Guest som eier, og i 1908 overdro hun kirken til Helmer P Gartland, som nå var eier av gården som kirken står på. I 1910 skjøtet Gartland kirken over til Harran Sognekommune på visse vilkår. I dag er det Grong kommune som er eier av kirken.
Alterskapet i den gamle kirken ble sendt over til England, men i dag er deler av denne tilbakeført.
Ved kirken er det i dag ett gravmæle tilbake med følgende inskripsjon:
- Herunder hviler det Forgjængelige af Sophie Marie Dreyer født Schønning
- Hun var født paa Gaarden Grøtøe i Salten i Aaret 1780 og døde paa Gaarden Aasmulen i Grong Den 19 desember 1848
- I Aaret 1800 indgik hun Ægteskab med Jens Peter Dreyer under hvilket Gud skjenkede hende 5 børn hvoraf 2 modtage hende i Evigheden
- Enhver som her din blide Vandel kjendte Din Gud hengivne ædle Caracteer beklager vist det tunge Savn som Dødens bitre Budskab skjenkete Fred med dit Støv Velsignet være ditt Minde
- Foto: 2020
- Stolpe som markerer Gløshaugen på Pilegrimsleia.Foto: 2020
- Gravstøtte med inskripsjon over Sophie Marie Dreyer (1780–1848) og støpejernsstakittFoto: 2020
- Gløshaugkirka på Gløshaugen 161 m.o.h. med utsyn over Gartland og NamsenFoto: Fordreid panorama september 2020
- Informasjonstavle om Pilegrimsleden, parkering og benker utenfor kirkenFoto: Fordreid panorama 2020
Litteratur
- Arne Kvam og Ola Hjulstad. Gløshaug kirke 300 år. Utgitt av Grong bygdeboknemnd, 1989. 67 sider.
- Håkon Hermanstrand. «Sørsamisk historie». I: Historisk tidsskrift; nr 3, 2009
- Rolf Grankvist. «Gløshaugen i Namdalen : kjerkhaug i snart 850 år». I: Årbok for Namdalen 2008, s. 24-44
- Sverre Gartland. «Kirkestedet på Gløshaugen». I: Årbok for Namdalen 2018
- Arnulf Juul-Wedde. «Gløshaug kirke i Harran». I: Årsskrift fra Namdalsmuseet 1985
- Arnulf Juul-Wedde. «Gløshaug kirke i Harran». I: Namdalshelg 1967
- Einar Elstad. «Gløshaugkjerka i Harran». I: Årbok for Namdalen 1968
- Maja Dunfjeld. « Saemien tjaalehtjimmie Gløøsen-gærhkosne». I: Åarjel-saemieh = Samer i sør 2001
- «Ei segn om Gløshaug-kyrkja». I: Årbok for Namdalen 1964
- «Gløshaugkyrkja i Harran». I: Årbok for Nord-Trøndelag 1943
- Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Gløshaug kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 214. ISBN 82-75-27022-7.
Eksterne lenker
- (en) Gløshaug kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Gløshaug kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Gløshaug kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.