Franz Xaver Bergmann

Franz Xaver Bergmann

Født		1861^[1]^[2]^[3]^[4] Wien
Død		1936^[1]^[2]^[3]^[4] Wien
Beskjeftigelse		Billedhugger
Nasjonalitet		Østerrike
Signatur

Franz Xaver Bergmann på Commons

Franz Xaver Bergmann (født 27. juli 1861, død 1936) var innehaver av et wienesisk verksted som lagde en mengde malte og kaldmalte bronsefigurer. Dyrefigurene utførte gjerne humoristiske, menneskelige gjerninger.

Tidlige år

Bergmann (eller Bergman) vakte oppsikt for sine detaljerte og fargerike arbeider. Han pleide å signere enten med en 'B' i en vaseformet kartusj eller påført 'Nam Greb' som er 'Bergman' skrevet baklengs. Han ble i 1886 gift med Isabella Helena Weber (1861-1945). De hadde sønnen Robert og datteren Bertha (1889-1941), som ble gift med Alfred Igler.

Firmaet Franz Bergmann

Faren, Franz Bergmann (26. september 1838–1894) var fra Gablonz, men kom til Wien og grunnla sitt bronseverksted i 1860. Sønnen, Franz Xaver Bergmann, arvet selskapet og åpnet et nytt selskap i 1900. Mange av bronsefigurene fra 1900-tallet var fortsatt basert på design og ideer fra farens bedrift.

Bergmann blir ofte feilaktig omtalt som en skulptør. Det var han ikke. Han var støperieier, men hadde mange anonyme skulptører ansatt i firmaet, og rundt århundreskiftet var det rundt femti arbeidsgrupper som produserte såkalt wienerbronse.

'Kald-malt bronse' refererer til wienerfigurer, malt med diverse lag kostmaling. Kunnskapen om hvordan de blandet fargene er imidlertid senere gått tapt. Koloreringen ble utført av hjemmearbeidende kvinner.

Støperiets stengning

Bergmanns støperi ble stengt under de økonomiske depresjonene i 1930, men ble gjenåpnet noe år senere av Robert Bergmann, som drev det videre under navnet til Franz, og det forble i drift inntil Robert døde i 1954, da restlagret ble solgt til Karl Fuhrmann.

Trivia

Dikteren Henrik Ibsen hadde en liten gruppe med slike figurer som han omtalte som «djevelorkesteret»; en svart gutt som klatrer opp på en elefant (NF.1914-0491), katt som tukter en annen med risekvist (NF.1914-0490A), som synger etter noter (NF.1914-0490B), skriver (NF.1914-0490C), dirigerer (NF.1914-0490D), djevler som drar hverandre i trillebår (NF.1914-0492) eller som bærer blekkhus mellom seg (NF.1914-0488) og en frosk på askebeger som spiller på banjo (NF.1914-0489). Ibsen hadde disse til inspirasjon: «Der skal være Trold i det, jeg skriver», sa han.^[5] Seks figurer ble meldt savnet fra utstillingene 6. oktober 1980, og er senere aldri kommet til rette. Resten av figurene finnes trygt forvart på dikterens skrivebord i Ibsenmuseet i Oslo.

To smådjevler med blekkhus. Norsk Folkemuseum, Ibsenmuseet (NF.1914-0488).
Frosk sitter på askebeger og spiller banjo. Norsk Folkemuseum, Ibsenmuseet (NF.1914-0489).
Katt riser en kattunge med spanskrør. Norsk Folkemuseum, Ibsenmuseet (NF.2019-0541), identisk med den stjålne (NF.1914-0490).
Svart gutt klatrer opp på en elefant med stige. Denne er nesten identisk med den stjålne (NF.1914-0491), men litt annen bue på snabelen.

Referanser

^ ^a ^b NMVW:s samlinger, oppført som (1861 - 1936), besøkt 16. januar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Artnet, oppført som Franz Xavier Bergmann, Artnet artist ID franz-xaver-bergmann, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Répertoire des artistes, Musée d'Orsay kunstner-ID 18927, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Erik Henning Edvardsen: Ibsen-museet. The Ibsen Museum. Oslo 1998, s. 22.