Eannatum

FÞdtca. 25. Ärhundre f.Kr.Rediger pÄ Wikidata
LagasjDÞd2425 f.Kr.Rediger pÄ Wikidata
LagasjBeskjeftigelseMonark Rediger pĂ„ WikidataEmbeteKonge av LagasjFarAkurgalSĂžskenEn-anna-tum I
Eannatum pÄ Commons

Eannatum (sumerisk:: đ’‚đ’€­đ’ˆŸđ’ș, É.AN.NA-tum2) var en sumerisk ensi (bokstavelig ploglandets herre, men tilsvarer hersker eller konge) av Lagasj rundt 2500–2400 f.Kr.[1] Han gjennomfĂžrt en av historiens eldste dokumenterte erobringskriger, etablerte et av det fĂžrste verifiserbare kongeriket i historien, underkuet Elam og Ăždela byen Susa, og utvidet sitt herredĂžmme over resten av Sumer og Akkad.[2] En inskripsjon funnet pĂ„ en kampestein sier at Eannatum var hans sumeriske navn, mens hans tidnu (amorittiske) navn var Lumma.[3] Han er avbildet i kileskrift og relieffbilder pĂ„ en seirestele kalt «Gribbenes stele» (fransk: StĂšle des vautours, nĂ„ i Louvre), reist ca. 2450 f.Kr. som viser hvordan han beseiret kong Ush og innbyggerne i nabobyen Umma.[4] Stelen er i seg selv verdens eldste kjente krigsmonument.[5][6]

Eannatum var sÞnnesÞnn av Ur-Nanshe og sÞnn av Akurgal. Han var en konge av Lagasj som erobret hele Sumer, innbefattet bystatene Ur, Nippur, Akshak (kontrollert av kong Zuzu som ble drept),[7] Larsa og Uruk (kontrollert av Enshakushanna, som er omtalt pÄ Den sumeriske kongeliste ).[2] Eannatum kom kongetronen av Lagasj etter at hans far havnet i en krangel eller strid med sine nordvestlige naboer, bystaten Umma. Eannatums strid med Umma fÞrte til at sÞkte etter Ä dominere regionen, noe som var vellykket, inntil det til sist Þdelegge hans imperium.[8]

Byen Lagasj lÄ nordvest for samlÞpet mellom d store elvene Eufrat og Tigris og Þst for byen Uruk. Regionen som Lagasj var omgjort av var et fruktbart omrÄde, med vanningskanaler som ga vann til avlingene via Gharrafkanalen som filtrerte inn vann fra elvene. Lagasj dyrket rikelige avlinger pÄ grunn av fruktbart land, og beliggenheten gjorde det til et Þkonomisk kraftsenter nÄr det kom til handel, alt pÄ grunn av vannveiene. Kommersiell konkurranse med andre bystater var i utgangspunktet tilsynelatende sunn, men som med alle bystater kom det en tid da uenigheter fÞrte til Þkt fiendtlighet og til sist behovet for Ä lÞse tvister med krig.[8]

Erobringen av Sumer

Eannatum gikk i konflikt med Umma og fÞrte en krig over den fruktbare sletten Gu-Edin.[9][2] Han befalte personlig en hÊr Ä underlegge bystaten, og beseiret Ush, herskeren av Umma, og til slutt inngikk han en grenseavtale med Enakalle, etterfÞlgeren til Ush, som beskrevet i «Gribbenes stele» og i «Entemenas kjegle», den eldste kjente statue av en kjent konge fra Mesopotamia.[2][10] Den 76 centimeter hÞye statuen er laget av dioritt. Entemena var en senere konge av Lagasj som gjenopprettet bystatens makt.[11]

Eannatum gjorde Umma til en underordnet skattskyldig bystat, der hver person mÄtte betale en viss mengde korn inn til skattkammeret til gudinnen Ninā og guden Ingurisa.[12]

Erobring utenfor Sumer

Eannatum av Lagasj i full kledning, rekonstruksjon.

Eannatum utvidet sin innflytelse utover grensene til Sumer. Han erobret deler av Elam, blant annet ogsÄ byen Az utenfor kysten av den moderne Persiabukten, skal ha beseiret Subar (Subartu), tilsynelatende et rike i Øvre Mesopotamia ved Þvre Tigris,[13] og etter Ä ha slÄtt tilbake Akshak, krevde han tittelen «konge av Kisj» (som gjenvunnet sin uavhengighet etter hans dÞd) og krevde hyllest sÄ langt som Mari:[2]

«Han (Eannatum) beseiret Zuzu, kongen av Akshak, fra Antasurra av Ningirsu opp til Akshak og Þdela ham.» «Kongen av Akshak lÞp tilbake til landet sitt.» «Han beseiret Kisj, Akshak og Mari fra Antasurra av Ningirsu.» «Til Eannatum, herskeren av Lagasj, ga Inanna kongedÞmmet over Kisj i tillegg til ensi-skipet av Lagasj, fordi hun elsket ham.»

— Inskripsjoner av Eannatum.[14]

Eannatum nedtegnet sin seirene pÄ en steininskripsjon:

«Eannatum, ensi av Lagasj, som ble gitt makt av Enlil, som stadig nÊres av melken til Ninhursag, hvis navn Ningirsu hadde uttalt, som ble valgt av Nanshe i hennes hjerte, sÞnn av Akurgal, ensi av Lagasj, erobret landet Elam, erobret Urua, erobret Umma, erobret Ur. PÄ den tiden bygde han en brÞnn laget av bakte murstein til ]]Ninurta]], i den brede tempelgÄrdsplassen hans. Eananatums gud er Shul-utula. SÄ elsket Ningirsu Eannatum».

— Eannatums teglstein, AO 351, Louvre[15][16]

Eannatums teglstein

Ettersom Eannatum ogsÄ kontrollerte fremmede territorier, kan det hevdes at han skapte det fÞrste imperiet kjent i historien. Selv om det var begrenset etter senere standarder, var det virkelig et imperium ettersom Eannatum styrte hele sin nasjon (Sumer), nabobystatene til akkadierne og landene til de utenlandske barbarene, elamittene. I likhet med Alexander den store hadde Eannatum erobret det meste av sin kjente verden.[17]

Han gjorde ogsÄ flere forsÞk pÄ Ä bygge en koalisjon av stater. En periode med fred fulgte disse mange kampene. Som andre imperiebyggere bygde Eannatum mange templer og palasser, spesielt i Lagasj.[18] Den nordlige byen Nina, sannsynligvis en forlÞper for Ninive, ble gjenoppbygd, med mange kanaler og reservoarer som ble gravd ut.

Å styre et stort omrĂ„de sentralt var problematisk. Etter erobringene oppsto det ofte opprĂžr i deler av hans rike. Elamittene startet et motangrep mot Eannatum, som han knapt klarte Ă„ slĂ„ tilbake. Dette ble raskt fulgt av et nytt angrep fra Kisj og Akshak, etterfulgt av et andre angrep fra Elam, og deretter et nytt angrep fra de kombinerte hĂŠrene til Kisj, Akshak og kanskje Mari. Eannatum skal likevel ha beseiret dem alle, «i slag i slag utkjempet ved Asuhur, Lagashs Ăžstlige grense, og Antasurra, dens nordlige grense.» Zuzu, kongen av Akshak og lederen for disse motangrepene, var spesielt vanskelig for Eannatum.[17]

Eannatum fikk ikke nyte sine militÊre seirer lenge. Han dÞde tilsynelatende brÄtt like etter. Det faktum at han ble etterfulgt av sin bror, Enannatum I, snarere enn sin sÞnn, antyder at Eannatum ble drept i kamp. Kanskje hadde han ikke vÊrt sÄ seierrik som hans propaganda pÄsto og til sist ble overmannet i et siste slag etter et rundt tretti Är lange regjeringstid. Lagasj fikk aldri siden den forrangen den hadde under Eannatum.[17]

Gribbenes stele

Et fragment av Gribbenes stele som viser gribber med avkuttede menneskehoder i nebbet og et fragment i kileskrift.

Den sĂ„kalte Gribbenes stele, nĂ„ i Louvre, er en fragmentert stele i kalkstein funnet i 1881 i Telloh, (oldtidens Girsu) i Irak. Stelen er rekonstruert til Ă„ ha vĂŠrt 1,80 meter hĂžy og 1,30 meter bred og ble satt opp ca. 2500–2400 f.Kr.[19] Den ble reist som et monument over seieren til Eannatum av Lagasj over Ush, kongen av Umma, noe som fĂžrte til en grensetraktat med hans etterfĂžlger Enakalle av Umma.[12]

PÄ den er ulike hendelser i krigen representert. I ett register stÄr kongen (navnet hans er skrevet rundt hodet hans) foran sin falanks av tungt pansrede soldater, med et buet vÄpen i hans hÞyre hÄnd, dannet av tre metallstenger bundet sammen av ringer. I et annet register er en skikkelse, kongen, navnet hans igjen innskrevet rundt hodet, som kjÞrer i sin stridsvogn midt i slaget, mens hans tilhengere, med hjelmer pÄ hodet og lanser i hendene, marsjerer bak ham.[12]

PĂ„ den andre siden av stelen er et bilde av Ninurta, en krigsgud, som holder fanger fra Umma i et stort nett. Dette innebĂŠrer at Eannatum tilskrev seieren sin til Ninurta, og dermed at han hadde gudens beskyttelse (selv om noen beretninger sier at han tilskrev seieren til Enlil, Lagasjs skytsgud).[12][19]

Seieren til Eannatum er nevnt i en fragmentarisk inskripsjon pÄ stelen, som antyder at etter tapet av 3600 soldater pÄ feltet, ble Ush, kongen av Umma, drept i et opprÞr i hovedstaden hans Umma: «[...] (Eanatum ) beseiret ham. Dens (= Ummas) 3600 lik nÄdde bunnen av himmelen [...] lÞftet (sine) hender mot ham og drepte ham i Umma.»[20]

  • Eannatum leder troppene sine i kamp.
    Eannatum leder troppene sine i kamp.
  • Gribbenes stele
    Gribbenes stele
  • Øvre register av den «mytologiske» siden
    Øvre register av den «mytologiske» siden
  • Detalj av «kamp»-fragmentet
    Detalj av «kamp»-fragmentet

Referanser

  1. ^ «Eannatum», British Museum
  2. ^ a b c d e Mieroop, Marc Van De (2004): A History of the Ancient Near East: Ca. 3000-323 BC. Wiley. ISBN 9780631225522; s. 50–51.
  3. ^ «The Vulture Stele. A complete description and translation», Sumerian Shakespeare
  4. ^ Sallaberger, Walther; Schrakamp, Ingo (2015): History & Philology (PDF), Brepols. ISBN 978-2-503-53494-7; p. 74-75.
  5. ^ Bahrani, Zainab (2008): Rituals of war: The body and violence in Mesopotamia, New York: Zone Books. ISBN 978-1890951849
  6. ^ «Victory Stele of King Eannatum», LouvreBible
  7. ^ Hamblin, William James (2006): Warfare in the Ancient Near East to 1600 BC Holy Warriors at the Dawn of History. Routledge. ISBN 0-203-96556-6. OCLC 74710240.
  8. ^ a b Rea, Cam (6. mars 2017): «King Destroys Those on his Hit List, One by One – Eannatum: The First Conqueror? Part I», Ancient-origins.net
  9. ^ Lomazoff, Amanda (2013): «Sumer», The Atlas of Military History. Thunder Bay Press. . ISBN 978-1-60710-985-3; s. 487–488
  10. ^ Gadd, C.J. (): The Cities of Babylonia. Cambridge Ancient History, Cambridge Ancient History; s. 28.
  11. ^ Bertman, S. (2005): Handbook to Life in Ancient Mesopotamia. Facts on File Library of world history. OUP USA. ISBN 978-0-19-518364-1; s. 84.
  12. ^ a b c d Finegan, Jack (2019): Archaeological History Of The Ancient Middle East. Routledge. ISBN 978-0-429-72638-5; s. 46.
  13. ^ McMahon, Augusta (2013): "North Mesopotamia in the third millennium BC, The Sumerian World, doi:10.4324/9780203096604-37, ISBN 9780203096604; s. 486–501
  14. ^ Maeda, Tohru (1981): «King Of Kish" In Pre-Sargonic Sumer» (PDF), Orient: The Reports of the Society for Near Eastern Studies in Japan, bind 17. s. 7 og 10
  15. ^ Kramer, Samuel Noah (2010): The Sumerians: Their History, Culture, and Character. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-45232-6; s. 309.
  16. ^ «brique», Louvre Museum
  17. ^ a b c Eannatum, the King of Kish, Sumerian Shakespeare
  18. ^ Maisels, Charles Keith (2003): The Emergence of Civilization: From Hunting and Gathering to Agriculture, Cities, and the State of the Near East. Routledge. ISBN 978-1-134-86327-3; s. 174.
  19. ^ a b Kleiner, Fred S.; Mamiya, Christin J. (2006): Gardner's Art Through the Ages: The Western Perspective — Volume 1 (12. utg.). Belmont, California, USA: Thomson Wadsworth. ISBN 0-495-00479-0; s. 22–23.
  20. ^ Sallaberger, Walther; Schrakamp, Ingo (2015): History & Philology (PDF). Brepols. ISBN 978-2-503-53494-7; s. 75.

Eksterne lenker

  • (en) Eannatum – kategori av bilder, video eller lyd pĂ„ Commons Rediger pĂ„ Wikidata
  • «Eannatum, the Great. A brief history of Eannatum», Eannatum sammenlignet med Aleksander den store
  • «The Vulture Stele», Gribbenes stele, fullstendig beskrivelse og oversettelse


Oppslagsverk/autoritetsdata
EncyclopÊdia Britannica · Brockhaus EnzyklopÀdie · VIAF · GND