Bue (musikk)
Bue er i musikknotasjon en buet strek med variabel betydning, men generelt i å synge eller spille noter på en jevn og sammenhengende måte.[1]
Buer brukes blant annet for å angi at to eller flere noter skal bindes sammen til en samlet verdi (bindebue); at de noter som er bundet sammen, skal utføres legato (legatobue); på hvilken måte notene skal betones (betoningsbue); rekkevidden av en musikalsk setning (fraseringsbue); at flere toner skal synges på en stavelse (sløyfebue).[2]
En bue kan utvides over mange toner, noen ganger omfatte flere takter. I ekstreme tilfeller er komponister kjent for å skrive utsagn som er nesten umulig å oppnå; i så fall ønsker komponisten å understreke at tonene skal framføres med så mye legato som mulig.[3]
Referanser
Litteratur
- Read, Gardner (1969): Music Notation, New York: Crescendo, Taplinger. ISBN 0-8008-5453-5.
- Traum, Happy (1974): Bluegrass Guitar, Oak Publications, ISBN 0-8256-0153-3.
Eksterne lenker
- «2.1.3 Ties and slurs», LilyPond — Learning Manual
- v
- d
- r
- Takt og taktstrek
- Nøkkel
- Da capo
- Dal segno
- Fortegn
- Hjelpelinje
- Modus
- Skala
- Prøvetegn
- Repetisjonstegn
- Taktartsangivelse
- Punktering
- Forslag
- Noteverdi
- Notebjelke
- Notehake
- Notehode
- Notehals
- Pause
- Triol
- Helmholtznotasjon
- Scientific pitch notation
- Besifring
- Generalbass
- Grafisk notasjon
- Leadsheet
- Neume
- Tabulatur