Bondebevæpningen

Bondebevæpningen var bevæpning av norske bønder på 1600-tallet til forsvar av Norge.

I en periode var forsvaret i Norge basert på at bøndene eide egne våpen, og de som ikke holdt egne kunne bli straffet. Våpnene bestod ofte av bjørnespyd og bondestridsøkser. Landværnbolken i Norske lovboken fra 1604 sa: «Hver odelsbonde eller leilending som bor på full gård skal ha en langt gevær med hjullås samt krutt og kuler, en sabel og en øks.» Bønder på mindre gårder måtte ha et gevær med luntelås.

Etterhvert ble det erfart at bøndene uten krigserfaring eller minimal krigstrening ikke kunne stille opp mot erfarne soldater, og en profesjonell hær ble bygget opp.

• Norheim, Per Terje, Fuglseth, Erik: Våpen i Norge, Damm forlag (2000) ISBN 8251205239
• Mathisen, Trygve: Fra bondeoppbud til legdshær, Gyldendal (1952)
• Kong Christian den Fjerdes norske Lovbog af 1604

• Økser som våpen hos Maihaugen